Banen

Fuglelivet på og ved Grini Golfklubb


En stokkandmor med 9 unger på vandring langs hull nr. 7.                                                                  Foto: Erik Sandvei.

Innledning
Det som er mest spesielt på Grini golfbane, og som gir oss et litt ekstra spennende fugleliv, er naturligvis bekkefaret med det tilhørende lille vannet som ligger mellom fairwayene til 3. og 4. hull. Vann, vannplanter og vegetasjonen omkring tiltrekker seg forskjellige vannfugler som vi alle kan se på når vi går langsmed vannet. Banens nærhet til et levende landbruk er viktig, og i tillegg er det kort vei til skogområdene i Fossum-marka. Dessuten ligger banen ganske nære Bogstadvannet, noe som blant annet fører til at gåseflokker både vår og høst seiler over oss og tar seg pauser på våre gressområder.


Nærheten til skogområdene gjør at vi også kan få besøk av ville dyr, og de fleste har sikkert gjennom årene observert rådyr og elg som kommer ut av skogkanten på den andre siden av jordet som strekker seg langs hele hull 7. Rådyrene kan jo også iblant komme springende over banen vår.

Men i denne artikkelen skal det handle om fuglelivet som her blir forsøkt beskrevet i takt med årstidene. «Vanlige» småfugler som meiser, sangere, spurver, bokfink, rødstrupe m.fl. får ikke egen omtale, ei heller skjære, kråke, byduer eller flokkene med måker som mesker seg i åkrene rundt banen. Det blir heller lagt vekt på alle vannfuglene, samt en del andre som er lette å observere i åpent lende.

Vår og forsommer
FORSKJELLIG ENDER OG ANDRE VANNFUGLER
Stokkand
På svært mange steder der det er rennende, rolig ferskvann, finnes det stokkand, som helt sikkert er den anda som de fleste kjenner til. Det er stor forskjell mellom hann og hunn, noe som synes lett på bildet her. Alle ungene likner den litt kjedelig utseende hunnen. Stokkanda ruger hvert år i vårt lille vassdrag, og det er alltid spennende å følge med på ungeflokkene og se hvordan det går med dem.


Toppand

Dette er en fugl som har kommet tilbake til Grini mange år, så den er som en fast gjest å regne.
Hannen er svart med et hvitt felt på siden og en slags løs fjær på hodet. Derav sikkert navnet. Hunnen er ganske ensfarget brun. Begge har gule øyne, og toppanda er klart mindre enn stokkand. Dette er en dykkand, så om man ser litt på dem, vil man oppfatte at de stadig dykker under overflaten og kan være under vann temmelig lenge.


Kvinand
Kvinanda har ikke vært på Grini hvert år, men den er likevel ikke en sjelden gjest. Dette er en stor and som i likhet med mange ender kjennetegnes ved at hannen har friskere farger enn hunnen. Hannen har et tydelig grønt hode med en svært iøynefallende hvit flekk på kinnet. Hunnen har brunt hode. I flukt ser man tydelig et hvitt vingespeil. Litt spesielt er at kvinanda legger reir i store fuglekasser eller hule trær, så reirene finner man ikke på Grini. Også kvinanda er en dykkand.


Krikkand
Absolutt en sjelden gjest som er observert av undertegnede kun en eneste gang, i den vesle bekken som man må forsøke å slå over på hull 2. En nydelig fugl med spesielle og skarpe farger.


Sivhøne
Undertegnede observerte sivhøna på Grini første gang i 2020. Den dukket da opp ganske seint på våren og fikk unger særdeles seint. Dermed kunne vi helt fram til august se små unger i den dammen som ligger ovenfor brua like ved greenen på hull 4. Sivhøna er lett å kjenne igjen med en slags «nikkende» bevegelse når den svømmer og med en tydelig rød flekk på det gule nebbet. Sivhøna må ha slått seg til hos oss ganske seint utpå sommeren 2020. Den kom tilbake også i 2021, og det blir spennende å se om den kan bli en årviss gjest.


Sothøne
Enda en art av vannfugler ble observert av undertegnede for aller første gang i mai 2022, og det blir spennende å se om også den vil ruge her hos oss. Sothøna er vanlig i mange vann som f.eks. i Østensjøvannet, men har trolig ikke vært hos oss før altså nå i 2022. Sothøna er lett å kjenne igjen. Ganske stor og rund, helt svart, men med et tydelig hvitt bliss i panna.


Knoppsvane
I mai 2022 fikk vi også på besøk av svaner, faktisk ikke bare et par, men tre stykker. Det skal bli spennende å se om de kommer til å trives. I Norge er det to svanearter, sangsvane og knoppsvane. Den vi ser i ulike vann i Oslo-området er nesten bestandig knoppsvane. Den er kjennetegnet ved et oransje nebb med en slags knopp over mot panna, derav navnet. (Sangsvana har gult og rett, vanlig nebb.)




SVALER OG TÅRNSEILERE
Vi har to svalearter på Grini, taksvale og låvesvale, samt også tårnseiler som mange tenker er en svale.

Taksvale
Svalene lever av insekter, så når de er rundt oss, er det et signal om at det er insekter nok å finne. Det er ofte en del insekter som trives rundt vann, så taksvalene ser vi gjerne over vannspeilet mellom hull 3 og 4. Taksvalen er en liten svale som svirrer rundt etter insekter. Den er svart på oversiden, men med et hvitt felt nederst på ryggen («gumpen»). Under er den hvit.


Låvesvale
Denne svalen er helt svart på ryggen, så det er en tydelig forskjell fra taksvalen. Den er også hvit under. Låvesvalen legger reir innendørs, gjerne i låver, derav navnet. Den hekker antakelig på låven på den andre siden av åkeren ved utslaget på hull 7, så derfor observeres den lettest i det området av banen. Hvis man ser den på nært hold, er det mulig å se to lange, spisse stjerter, og den har også en tydelig rød flekk på halsen.


Tårnseiler
De fleste tenker at dette også er en svale, og den ble tidligere kalt tårnsvale. Men ekspertisen sier at dette ikke er en svale, derimot en seiler. Tårnseileren er en av de virkelige mesterflygere og lever også av insekter. Siden vi har hørt at insektene er i tilbakegang, er det særdeles hyggelig å se tårnseilere, både på Grini og ellers. De holder seg hovedsakelig i lufta, og pga. lange vinger og korte bein kan de ikke sette seg ned på bakken. Den ville da ikke klare å ta sats for å komme seg opp igjen. Tårnsvalene hekker bl.a. under takstein o.l. hvorfra de kan slippe seg utfor og få luft under vingene. Det sies at de kan fange opptil 3000 insekter som de samler i en strupepose før de drar tilbake til reiret, og den kan også i noen tilfelle sove i lufta. Sett fra bakken er dette en helsvart mesterflyger med lange, spisse vinger. Den jakter ofte høyt oppe i lufta, men i noen tilfeller, særlig over vannet vårt, kan den komme svært lavt og nærmest suse rundt hodene våre.


ANDRE FUGLER
Sanglerke
Hvert år er det spennende å se om lerka fortsatt holder stand på Grini. Lerka har en sårbar livsførsel for vår tid, siden den legger reir på bakken, gjerne midt i bondens åker. Med maskinelt jordbruk er dette ikke å anbefale, og lerka synes å være i tilbakegang. Men fortsatt kan vi se og høre lerke på Grini, hovedsakelig over åkrene vsa. greenen på hull 2.
Lerka må man først høre og deretter forsøke å få øye på der den synger høyt oppe i lufta. («Lerka jubler høyt i sky»). Så når man om våren rusler fra hull 2, kan man lytte etter, og kanskje også kikke etter lerka.


Stær

Stæren er en fugl som opptrer i til dels store flokker, og når man ser TV-bilder av gigantiske fugleformasjoner over Europas storbyer, er det som oftest snakk om stær.  Stæren spiser alle slags småkryp på bakken og trives godt rundt omkring på gress-slettene på Grini. De voksne er ganske svarte med en slags småspettede, gule flekker, mens ungene, som er omtrent like store, er brune. Stæren kan også hekke hos oss, og i 2022 har et par valgt å benytte seg av fuglekassa som er hengt opp i et av trærne i området rundt greenen på hull 7.


Gråtrost
Gråtrost er en ganske vanlig fugl, og den trives svært godt på og rundt Grini golfbane. De mange og høye trærne rundt bebyggelsen midt på området, gir gode muligheter for reirbygging, og mat kan de finne på de åpne gress-slettene. Den er en ekspert til å finne meitemark, særlig når det er litt vått i bakken. Gråtrosten er slett ikke så grå som det kan høres ut. Den er grå på hodet og brunaktig på ryggen, mens den har et lysere, spettet bryst med innslag av gult.


Svarttrost
Også svarttrosten er lett å se og ikke minst høre på Grini om våren. Svarttrosten har en svært iørefallende sang, og den plasserer seg gjerne på toppen av de høyeste trærne der den synger særdeles vakkert og utholdende. Også den hekker i de mange store trærne midt på golfbanens område. Svarttrost-hannen (som er sangeren) er lett å kjenne igjen, helt svart med et oransjegult nebb. Hunnen er brun og mer uanselig.

Svarttrost, hann.                                                                                       Svarttrost, hunn.

Kaie

Omkring på åkrene som kranser banen samt på våre fairwayer kan vi også se små flokker med kaier som også leter etter biller, mark og andre insekter. Kaien er en kråkefugl, men klart mindre og smekrere enn den vanlige kråka. Den er antakelig mindre kjent enn kråka, men er lett å kjenne igjen. Svart med et tydelig grått nakkeparti og altså mindre enn en vanlig kråke.


Linerle
Ikke alle slags småfugler skal nevnes i denne oversikten, men linerla hører med. Den trives veldig godt i et område som vårt og kan observeres rundt hele banen. Den lever hovedsakelig av insekter som den finner overalt på gresslettene våre.  


Steinskvett
Steinskvetten er en mer sjelden gjest hos oss. Den legger reir inne i steinmurer, og for et par år siden hekket ett par i steinmuren mot vannet på høyre side av fairwayen på hull 4. Et annet år hekket også et par inne blant en del store steiner som var samlet på toppen ved utslaget på hull 1. Den er lett å kjenne igjen når den flyr fordi tegningene på halen danner en tydelig omvendt svart T på hvit bunn. Litt spesielt er det at steinskvetten aldri setter seg i trær, kun på bakken, gjerne på steiner der den synger og vipper med stjerten.


Flaggspett
Flaggspetten hadde i både i 2018 og 2019 reir i et tre ved greenen på hull 7, og vi kan håpe at den kommer tilbake igjen. Dette er en svart/hvit/rød og ganske vanlig hakkespett.


Gjøk
Gjøken ser vi neppe på Grini, men iblant kan vi høre den, særlig når vi slår oss framover på hull 7. Den holder nok til i skogen ved Fossum. Gjøken kommer til Norge som en av de siste av trekkfuglene, så det er særlig i golfrunder når det er blitt høysommer at det kan være mulighet til å høre den.



FUGLELIVET OM HØSTEN
Alt som er skrevet ovenfor, er observasjoner man kan gjøre i løpet av våren og sommeren. Når høsten kommer, ser alt litt annerledes ut.

Ender og gjess
Alle trekkfuglene har dårlig tid. De må rekke å få fram ungekullene sine og må også få fatt i nok næring slik at alle skal ha krefter til å samle seg for å fly sørover. For oss betyr det at mange ender og gjess som ikke har hatt tilhold hos oss på våren og sommeren, likevel kommer innom og spiser seg opp. De har nå forlatt sin tilværelse i vann og vannkanter og vandrer rundt på gressområdene og spiser. Det føles iblant som vi kan tråkke på dem, og særlig kan det være risiko for at noen blir truffet av lave golfballer.
Særlig gjelder dette for ganske store flokker av stokkand-mødre og -unger som nå ser omtrent helt like ut. I tillegg kan vi få besøk av gåseflokker som lader opp til de skal reise med å spise så mye som mulig. Både hvitkinngås, grågås og Canadagås er vanlige (men ikke alltid populære) gjester på banen.
Etter hvert som det nærmer seg avreise for gjessene, samler de seg og øveflyr i området. De fleste gjessene oppholder seg rundt Bogstadvannet, men før de bestemmer seg for at de endelig skal dra av gårde, har vi gleden av å se store flokker i V-form komme susende og skrikende fra Fossumområdet og rundt i lufta omkring oss. Det er jo ikke så lett å se hvilke gjess det er til enhver tid, men jeg tenker at det i første rekke dreier seg om grågås og hvitkinngås, men antakelig også Canadagås.

Grågås.                                             Grågås i trekk.


Hvitkinngås.                                                   Canadagås.

Svaler og tårnseilere

Disse fuglene som nesten streifer hodene våre hele sommeren, er blant de første som reiser sørover, og i løpet av første halvdel av august drar nok flesteparten av gårde.

Ringduer
De som ser seg litt omkring oppe i lufta, kan på denne tida av året ikke unngå å se svære flokker med duer, som lader opp til Sydenreisen. Dette er ikke byduene som vi er mest vant til, men ringduer. Disse store duene kommer som de første trekkfuglene hit om våren, og de samler seg altså i store flokker før de drar av gårde om høsten. Ringdua har et hvitt bånd foran på halsen, men det er visst først og fremst pga. et tydelig hvitt bånd på vingene som man kan se i flukt, at den har fått navnet sitt. De spiser seg opp i åkrene som ligger langs banen ved hull 2, 3 og 7.


Spurvehauk
Helt til slutt vil jeg nevne at et så omfattende fugleliv som vi har på Grini, selvsagt også tiltrekker seg rovfugler, og om man følger spesielt godt med, kan man stadig se spurvehauken kretse over banen.



OPPSUMMERING
Dette er altså ingen fullstendig oversikt over fuglearter man kan støte på når man går en golfrunde på Grini, men dette er tenkt som en introduksjon. Kanskje en og annen av spillerne kan bli inspirert til å ofre noen sekunder her og der for å kikke på naturen rundt oss og på det fuglelivet som utspiller seg rett for øynene våre.


Erik Sandvei, mai 2022.